Gå til hovedinnholdet Gå til menyen

Med EGON i blodet

Hannah Ludvigsen Vågan er ikke som de fleste EGON-ansatte. Tjueåringen er nemlig tredje generasjons EGON ansatt. Og setter man det litt på spissen så er det ikke sikkert at Hannah hadde sittet her i dag hadde det ikke vært for EGON.

Umiddelbart en del av EGON-familien

«Man kan vel si at jeg er født og oppvokst på EGON, et ekte EGON-barn» sier hun med et smil. «Mamma og pappa møttes faktisk på EGON. Mamma jobbet på EGON Søndre og pappa på EGON Tårnet. Til og med onkelen min jobbet på EGON City Syd – der jeg selv jobber nå. Og morfaren min? Han var faktisk den aller første ansatte i administrasjonen til EGON, Norrein Gruppen, da EGON startet i 1984!»  

Det er kanskje ikke så rart at mange rundt henne hadde ventet på øyeblikket Hannah selv skulle begynne som ansatt på EGON. «Da jeg fikk jobben, sa flere venner at det var jo som skrevet i stein. Det var liksom bare et spørsmål om tid.» 

Fra litt mer tilbakeholden til utadvendt 

Hannah begynte på EGON City Syd i februar 2023, og jobbet seg raskt opp som teamansatt i serveringen. Hun beskriver seg selv som sosial og utadvendt – men legger til at det har ikke alltid vært slik. «Jeg følte meg ikke så utadvendt før jeg begynte her,» forteller hun. «Men i denne jobben må man bare kaste seg ut i det. Det er så mange mennesker, så mye som skjer, og man lærer utrolig mye – både om seg selv og om andre.» 

Hun innrømmer at hun ble overrasket over hvor fysisk krevende jobben kunne være, men det ser hun bare som et pluss. «Jeg trives best når det er tempo. Det er noe med å kjenne at man virkelig jobber!» 

 

Barndomsminner 

Når familien samles, hender det at EGON dukker opp i samtalen innimellom. «Vi snakker jo om mye annet også,» sier hun og ler. «Men siden jeg er den eneste som jobber ute i restauranten nå, så kan det komme noen spørsmål. De er jo nysgjerrige.» 

Hun husker godt hvordan det var å vokse opp med EGON tett på familien. «Jeg har mange minner fra EGON i barndommen. Jeg husker spesielt EGON Søndre, der det sto en dykkerklokke inne i restauranten. Den var ikke en del av selve lekeområdet til barna, men man kunne gå inn i den. Mamma og pappa tok faktisk bryllupsbildene sine der!» 

Bryllupsbilder i dykkeklokke

"Jeg har mange minner fra EGON i barndommen. Jeg husker spesielt EGON Søndre, der det sto en ubåt inne i restauranten. Den var ikke en del av selve lekeområdet til barna, men man kunne gå inn i den. Mamma og pappa tok faktisk bryllupsbildene sine der!"

Dykkerklokke på EGON Søndre
Dykkerklokke på EGON Søndre

Bryllupsbildet til foreldrene til Hannah

Trivsel, tillit og tempo

På EGON City Syd er det alltid liv.  «Vi har utrolig mange gjester, flere av dem stamgjester, noe som er veldig hyggelig. Vi vet allerede hva de vil ha på menyen når vi ser dem komme inn døra, så da er det bare å legge inn bestillingen med en gang» smiler hun. 

Hun skryter av arbeidsmiljøet i restauranten. «Vi blir vist mye tillit, får ansvar og det gjør at man vokser. Jeg føler virkelig eierskap til jobben min.» Og favorittretten hennes på menyen? Der er hun ikke i tvil. – «Kyllingquesadillaen er skikkelig digg, men Ultimate Burgeren med den glazen… den er noe helt for seg selv!» 

Arbeidsglede i blodet

Det er tydelig at arbeidsgleden går i arv i Ludvigsen-familien. «Vi er alle ganske flinke til å jobbe,» sier Hannah med et smil. «Det ligger litt i blodet, tror jeg. Vi har høy arbeidsmoral, er til stede og gjør jobben. Ludvigsen navnet bærer jeg med stolthet.» 

Erfaringen fra arbeidslivet har allerede gitt mersmak. Ved siden av jobben på EGON tar Hannah nå en bachelorgrad i markedsføringsledelse. «Jeg vil lære mer om hvordan man drifter en bedrift. Og så synes jeg markedsføring er veldig spennende – det kunne jeg godt tenke meg å jobbe med i fremtiden.» 

Norreins første ansatt
Norreins første ansatt

Hannah og morfar Jan

Arbeidsglede går i arv

«Det ligger litt i blodet, tror jeg. Vi har høy arbeidsmoral, er til stede og gjør jobben. Ludvigsen navnet bærer jeg med stolthet.»

- Hannah Ludvigsen Vågan

Rom for å vokse 

Når hun får spørsmålet om EGON-jobben er blitt en slags familietradisjon, ler hun og svarer i en spøkende tone: «Ja, det er vel en obligatorisk og påtvungen affære,» ler hun. Men i samme åndedrag forteller hun videre hvorfor hun tror EGON passer for alle som ønsker å vokse, både faglig og personlig. «Du trenger ikke være den mest utadvendte i starten. Det viktigste er at du vil lære, at du liker å møte mennesker, og at du setter pris på følelsen av mestring. Ingen dager er like – og det er kanskje det beste med hele jobben.» 

Det er nettopp EGON har blitt en så viktig læringsarena for henne. «Her lærer du ved å gjøre. Det er rom for å prøve, feile og finne ut av ting underveis. Det handler om å tørre – vi er tross alt mennesker. Hvis du er blid og imøtekommende, ordner resten seg etter hvert.»