Alle artikler
Mona Hov

Portrettintervju - Mona Hov

"Æ ska bli sjæf"

- MONA 5 ÅR

Mona gikk hardt ut allerede som 5-åring og skulle bli “sjæf” da hun ble stor. Hva hun skulle bli sjef for visste ingen… Målet ble uansett nådd, sjef ble hun til slutt.

Konkurranseinstinkt

Mona vokste opp i en kjærlig og nær familie på Ørlandet, som engasjerte seg i hverandre. Så og si alle tanter, onkler og besteforeldre bodde i nærheten. Det har gjort at de har sterke familiebånd som Mona verdsetter høyt. Familien var, og er, aktive. Foreldrene til Mona har alltid vært interessert i idrett og begge har spilt fotball i mange år. Idrettsgleden smittet over på Mona. På fritiden spilte hun fotball, håndball, gikk på ski og turn. Man kan jo bare lure på hvordan dette gikk til. “Mamma og pappa byttet på å være trenere på fotballen. Så da fikk jeg vært med dem, samtidig som jeg var på trening. Rett etter fotballen dro jeg på håndball. Jeg var egentlig ikke så flink i håndball, men syns det var veldig gøy! Jeg fikk utrolig mye utbytte av å være med. Kamper og turnkonkurranser, der kunne jeg se resultatet av treningene. Jeg var hovedsakelig med på alt dette for det sosiale og at var gøy, men så er jeg også et konkurransemenneske. Når jeg først spilte eller konkurrerte så ville jeg vinne. Det vil jeg fortsatt”. Konkurranseinstinktet har hun også arvet fra foreldrene. Mona mimrer tilbake til da hun var barn og spilte kortspill “Noen ganger fikk jeg vinne som barn i kortspill, men som oftest da vi spilte skulle ikke vi barna vinne bare for at vi var barn” ler Mona.

Det er ikke bare konkurranseinstinktet hun har fra familien, men også arbeidsmoralen. “Første jobben jeg hadde fikk jeg da jeg var 12 år, og siden har jeg hatt en jobb av noe slag. Jeg er vant til å jobbe, og trives med å jobbe. Opplært til at jobbe det skal man”. Som 12 åring var Mona og søsteren gartnere på jobben til faren deres. “Vi fikk veldig godt betalt for å gjøre veldig lite, he he. Helt ærlig syns jeg det var kjedelig, og spurte hele tiden om hva jeg hadde tjent. Men det gav meg faktisk perspektiv på hvor mye jeg måtte jobbe for å tjene nok penger til å kjøpe den buksa jeg ønska meg. Forståelsen for penger kom tidlig med å sette arbeidstimer mot lønn”.

"Vi fikk veldig godt betalt for å gjøre veldig lite, he he"

Etter Mona var ferdig på Fosen vgs. tenkte hun at hun skulle ta et friår fra studie og jobbe. Via en bekjent ble hun anbefalt jobb på EGON Solsiden. Etter intervju med Betzy og Erling, som i dag er driftsledere begge to, fikk hun jobb som deltid i serveringen. Etter 3,5 måned på deltid var det rett på team, teamleder og senere assisterende daglig leder. “Jeg stortrivdes, og det ene året ble plutselig til 4 år. Arbeidsmiljøet fikk meg til å være der mye lengre enn jeg tenkte. Det var hyggelig å være på jobb, hyggelig å ha fri med kollegene. Ja, det var rett og slett veldig bra!” forteller Mona engasjert. Mona har ikke bare vært veldig aktiv som barn, men også veldig skoleflink. Derfor var trangen til å studere videre stor, selv om hun stortrivdes på jobb i EGON. Hun tok derfor en bachelor på BI i økonomi og administrasjon. I løpet av de 3 årene jobbet hun også på EGON, men denne gangen på Tårnet. “Jeg er veldig glad i økonomi, finans og matematikk. En dag kan det være fint å ha noe å falle tilbake på, så tenkte det var greit med litt studier. Det gikk helt fint å kombinere studie med jobb. Det flotte med å jobbe i EGON er at det går an å tilpasse, og jobben er fleksibel. Enkelte måneder jobbet jeg masse, mens andre jobbet jeg litt mindre på grunn av eksamen”. Det ene utelukker ikke det andre med andre ord. Du kan være aktiv, sosial og glad i mennesker, men samtidig være tallknuser og analytisk. Og det kan gjerne kombineres, noe Mona et godt eksempel på.

Om Mona

Navn: Mona Hov

Alder: 30

Fra: Ørlandet

Bor: Trondheim

Jobber som: Daglig leder EGON Solsiden

Karriereveg i EGON:

Deltid Solsiden

Team Solsiden

Teamleder Solsiden

Ass. DL Solsiden

3 år i Tårnet - Team (samtidig som studie)

1 år utenfor EGON – master

Daglig leder EGON Solsiden

Finans- og restaurantliv i London


Høsten 2017 flyttet Mona til London for å ta 1 år master i Finance, Shipping and Investment. Året i London var fantastisk. Mona bodde like ved Tower Bridge i Central London. Det er dyrt å bo og leve i London, så en jobb ved siden av var nødvendig. Her ble det også jobb i restaurant og bar, “The Alchemist”. Mona forteller; “Grunnen til at jeg ville jobbe i samme bransje som tidligere var at jeg ville bli kjent med flere folk og bygge nettverk. Jeg er veldig sosial og hadde behov for å snakke om andre ting enn bare det jeg gjorde på skolen og med studievenner. Det var de jeg ble kjent med via jobben i baren som ble mine beste venner i London. Ikke nødvendigvis de jeg studerte med. Arbeidsmiljøet var veldig appellerende”. Mona merket at det å bo i London bydde på mange muligheter. Dag eller natt, det var alltid noe som skjedde. Shopping, uteliv, parker, Street Food markeder.

Samtidig som Mona lever sitt beste liv i London, tok Erling, nå driftsleder i EGON, på nytt kontakt med henne. Denne gangen for å høre om hun var interessert i jobben som Daglig leder på EGON Solsiden. Hun elsket å bo i London, men så var det også et enormt kjør. “Du jobber hele tiden. Jeg er glad i å jobbe, men det må finnes noe rom for fritid. I London lever du på jobben. 12 timer skift med 2 timer pause på dagen, hele tiden. Du kan se langt etter 5/2 turnus som vi har på EGON. Du jobber, men så sitter du ikke igjen med så mye fordi det koster enormt mye å bo der. I tillegg så er det ikke lagt opp til at du får noe spesielt med fritid. Som nyutdannet skal det litt til å få hjulene til å gå rundt i London”. Som nyutdannet og hjemmekjær lokket trygge, gode Norge. Mona elsket å bo i London, men norsk kultur og arbeidsliv som er mer balansert lokket. “Jeg visste at jeg trivdes godt i EGON fra før, men muligheten til å komme tilbake til MIN EGON, EGON Solsiden var det som ble avgjørende. Solsiden har jeg så mange gode minner fra, og gode tanker om for fremtiden. Det fristet så mye at jeg måtte takke ja. Lønnen var også så bra at det absolutt konkurrerte med andre jobber jeg kunne fått etter studiet. Et annet viktig aspekt var relasjonene. Det å møte mennesker gir meg personlig veldig mye, og det var også en grunn til at jeg ville tilbake til EGON. Det å bruke kroppen, ha så mange herlige ansatte og gjester kan ingenting måle seg med”.

“Jeg visste at jeg trivdes godt i EGON fra før, men muligheten til å komme tilbake til MIN EGON, EGON Solsiden var det som ble avgjørende"

Tilbake på trøndersk jord og i førersetet som daglig leder er det liten tvil om at Mona er på rett plass. “Jeg blir motivert at gjestemøtene og de ansatte. Trivelige gjester som er takknemlige smitter enormt på humøret, og det motsatte. Det påvirker også. Men det tar jeg alltid med meg som motivasjon for alltid å bli bedre. Gjestene SKAL ha det bra hos meg og gjengen min. Vi bryr oss om at alle skal få de beste gjesteopplevelsene. At vi alle sammen bryr oss om gjestene viser at vi er et samlet team. Når jeg ansetter så er det det viktigste, du må passe inn i gjengen. Vi skal jobbe sammen og skape noe bra sammen. Da er grunnverdiene og holdningene det aller viktigste. Man må ha lyst til å jobbe som team og ha lyst til det samme”.

En seier å snu skuta


Når Mona skal trekke fram noe spesielt i EGON-karrieren sin nevner hun en snuoperasjon, men først må vi en kjapp tur tilbake til da Mona var 5 år. Moren hennes spurte henne hva hun skulle bli da hun ble stor og svaret lød: “Æ ska bli sjef!”. Moren til Mona prøvde å sette tankekursen på noe mer konkret enn “sjef”, men Mona hadde bestemt seg. Mona var sta. Staheten har blitt med henne videre, men i en litt annen form. Hun ble sjef (som hun sa da hun var 5 år), men har en mer ydmyk tilnærming nå enn da hun var barn. “Jeg er fortsatt sta og bestemt, men på en annen måte. Jeg liker at teamet mitt sier imot meg, så vi kan diskutere og komme fram til den beste løsningen. Om noen derimot sier til meg at jeg ikke klarer noe, da skal jeg jaggu vise dem”. Og her kommer vi tilbake til hennes spesielle øyeblikk i EGON-karrieren. “Da jeg startet var det 6 måneder med omsetningsnedgang. Det å skulle snu skuta, når alle lurte på hva jeg holdt på med. Det å brette opp armene med lederteamet og gønne på.

Når det ble omsetningsøkning på året allerede i august, og gå fra store tap til pluss, det var gøy! Jeg hadde aldri fått det til uten teamet”. Mona lovpriser teamet sitt, og skryter av det de gjør. Hun elsker å se at de presterer, og hun hjelper de som har motivasjon og lyst opp og fram, da gjerne i nye stillinger utenfor sitt eget “hus” også. Noe hun brenner ekstra for er teamlederstillingene. “Teamlederstillingen bør få mer fokus. Hos oss er teamledere med på ledermøter og kjører til og med egne teamledermøter. De får egne oppgaver og tar selv ansvar for når de skal gjennomføres. De kommer med innspill og de søker informasjon hele tiden. De har lyst på ansvar og de føler ekstra ansvar. Om de ikke vil ha det, så får de det ikke. Det at de involverer seg i vanlig driftsrelaterte ting som resultatberegning, bestille varer osv. gjør at de får en større forståelse for bedriften og hva vi bruker penger på. Det letter også min hverdag, med å ha et sterkt team rundt meg. Teamlederne er en viktig del av bedriften”.

Avslutningsvis skyter Mona inn; “I EGON er det kun eget ønske og egen innsats som setter grenser, mulighetene er der”.

Av: Trine Nordhammer